BILEN
Det er i dag umulig å forestille seg det moderne samfunnet uten bilen. Den kom inn på scenen på slutten av 1800- tallet, og allerede ved slutten av 1920- tallet hadde den skjøvet oss inn i en ny historisk virkelighet.
Selv om de første fungerende bilene ble utviklet i Europa var det i USA, med Fords masseproduksjon, at bilen først ble en allmen og integrert del av den moderne tilværelsen. At bilen ble vanlig i store deler av det amerikanske samfunnet hadde en demokratisk aura ved seg. Bilen ble et symbol på tilhørighet og deltakelse. Ved å eie en bil var man på en måte «kommet frem».
Å gjøre bilen tilgjengelig for lavere sosiale grupper tok lengre tid i andre land, og det å eie en bil er fremdeles forbeholdt eliten i mange deler av verden. Men i USA, Europa og stadig mer i andre deler av verden er selve det å kjøre blitt en del av en global væremåte.
Denne teknologiske oppfinnelsen omformet raskt måten vi forflyttet oss på, og forandret våre begreper om avstand og om selve rommet. Bilen bidro til at byene vokste raskere, og til at forsteder oppsto. Ferier, turisme og fritid generelt ble mer basert på bilen, og moteller og hoteller ble en vekstbransje. Drive- in konseptet er typisk for bil- samfunnet, både for mat, kino og til og med for banktjenester. De første bilradioene knyttet bilistene til kringkastingstilbudet, og dagens interaktive bilutstyr lar bilisten delta i hele det digitale tilbudet.
Bilen ble også en katalysator for kulturelle omveltninger. Ikke minst ble bilen og det å kjøre bil viktige elementer i folks identitet, som utvidelser av selvet. Bilen inntok en symbolsk rolle, den formidlet status og sa noe om eieren. Selv om mange kan kjøpe seg en bil, kan ikke alle kjøpe seg hvilken som helst bil, og visse (vanligvis eksklusive) bilmerker ble markører som ga eieren status.
Fordi den ble oppfattet som uunnværlig for en moderne livsstil, ble bilen raskt et frihets- ikon. Friheten bilen tilbyr er åpenbart en ekspansiv frihet. Men den tilbyr også en privatisert frihet. Det er en type frihet som er nært forbundet med individualisme og konsumpsjon. Det kan sies at bilen er det mest emblematiske manifestasjonen av den moderne individualismen.
I populærkulturen fremheves også forbindelsen mellom bilen og individets frihet. I litteratur, film og musikk finner vi en konstant tematisering av våre liv med bilen. Sangtekstene til f.eks. Chuck Berry, Beach Boys og Bruce Springsteen høster av dette frodige materialet. Reklamen aksentuerer denne drømmen om individuell frihet. I klar motsetning til dagens trafikkvirkelighet, viser reklamen kun denne ene bilen på veien, ingen andre biler er i sikte.
Gender er et nøkkeltema for bilens innflytelse i kulturen. Den robuste maskuline fremtoningen har fulgt bilen fra begynnelsen. Men bilen har også vært viktig for å forbedre kvinners hverdag. Den har med rette blitt sett som en frigjørende katalysator for kvinners geografiske og sosiale mobilitet, både i byer og på landet. Ikke overraskende har denne frigjørende effekten blitt oppfattet som en trusel fra mere patriarkalsk hold. Vitser om kvinnelig sjåfører lever ennå blant menn, selv om statistikken viser at kvinner presterer bedre bak rattet.
En hovedkilde til bekymring var lenge de mulighetene bilen gir til seksuelle aktiviteter. Noen sosiologer påstår til og med at bilen har forandret vår måte å innlede et forhold på. Før bilen fantes få private rom for ugifte elskende. Bilen tilbød mobilitet bort fra nysgjerrige blikk, og også en viss komfort i baksetet. Dette uroet religiøse og borgerlige forsvarere av den gode moral, og det uroet også mange foreldre.
Den seksuelt ladede auraen som omgir bilen illustreres i begreper som «pick ups» og «cruising». Dette samsvarer godt med den maskuline visjonen om å være fri og selvdrevet. I musikken vrimler det av seksuelle metaforer, spesielt i mange blues- og rock- tekster. Chuck Berry sang, med et skjevt smil at han ønsket seg «a full roll away bed, in my back seat». I vår forestillingsverden er bilen fremdeles for mange forbundet med erotiske gleder.
Om bilen tjener som et medrivende og overbevisende ikon for personlig frihet, peker den også mot vår kollektive forestilling om moderniteten og fremskrittet; den er et av de mest kraftfulle symboler for den moderne tid. Disse utopiske bildene har lenge lovet oss en fremtid som kontinuerlig vil bli bedre ved hjelp av fremskritt i vitenskap og teknologi – og også av høyere hastighet. Dette har vært en del av det moderne narrativet. Selvom denne oppfatningen har vært troverdig, har den alltid hatt selskap av en annen, fortelling, en som kanskje er marginalisert, men ikke desto mindre insisterende.
Fra de sosiale omveltningene under den første industrielle revolusjonen – til bildet av teknologien og vitenskapen som en faustisk pakt – og så til dagens uro over genmanipulasjon og digital overvåking: Troen på et lineært fremskritt ved hjelp av teknologien møter motpoler; den har en mørk, problematisk underside. Spesielt for bilens del har spenningene mellom økende fossilbasert konsumpsjon og forbruk på den ene siden, og en (bærekraftig) utnyttelse av ressurser på den andre siden, blitt akutte.
Det fins en type undergangsstemning i denne formen for sivilisasjon, og vi står overfor nødvendigheten av å omforme selve fundamentet det hviler på. Bilen befinner seg i sentrum av disse kraftfeltene mellom våre drømmer og vår innsikt. Samtidens usikkerhet i forhold til bilen, og til moderniteten i videre forstand, bør imidlertid ikke lede oss inn i resignasjon eller kapitulasjon. Vi bør heller konfrontere den fremtiden som står foran oss. Den er det opp til oss å skape. Ny vekst må nødvendigvis bygges på forvitringen av det bestående.
Terje Risbergs biler i ulike stadier av oppløsning er satt opp mot en aktiv og fremdeles kraftfull natur. Det finnes en dyp stillhet i disse bil- gravsteder; en som er forbundet med følelsen av tap og sorg. Likevel, refleksjon over fortiden tvinger oss til å reflektere over fremtiden; vi tvinges til å finne veier fremover. Våre individuelle erfaringer er deler av historiske prosesser. Terje Risberg utfordrer oss til å forbinde våre minner om vårt forhold til bilen med kontemplasjon om vår felles fremtid.
Peter Dahlgren
Professor emeritus, Media and Communication Studies, Lund University